Brennesle
Vi har to typer brennesle: stornesle (Urtica dioica) og smånesle (Urtica urens). Det latinske navnet Urtica kommer av urer som betyr brenne. Artsnavnet dioica kommer av di som betyr to, og oikos som bety hus. Stornesle (Urtica dioica) er den planten som i dagligtale kalles brennesle, og som også er den vanligste. Her på Nordmøre er kanskje navnet Brennhette mer kjent? Den kjente urtebokforfatteren Henrik Smith begynner sin urtebok med følgende utsagn: "Vor himmelske Fader har stedse lagt sin Visdom og Storhed for Dagen, fornemmelig i de tilsynelatende ubetydeligste Ting. Herpaa afgive de foragtelige Nelder et tydeligt Exempel. Nelderne ere vel ikke saa smukke som de vellugtende Nelliker, Violer og mange andre Blomster, men ikke destomindre overgaa de dem alle i Kraft og Dyd som Lægeplanter betragtet. Jeg vil derfor sætte denne Plante først i min Urtebog." Brenneslen kan vel regnes som menneskets sunneste plante? Den inneholder masse A- og C-vitaminer, og det finnes ingen norsk plante som er så rik på mineraler som bl.a. fosfor, kalsium, kalium, kisel og jern. Den regnes for å være dobbelt så næringsrik som gulrot. Vår alles kjære Skippern ville kanskje vært enda sterkere dersom han hadde byttet ut spinat med nesle? I alle fall inneholder den mer jern! Ettersom både Smånesle og Stornesle stort sett har de samme egenskaper, kan de brukes på samme måte. Begge neslene har brennhår både på stilk og blader. Det er noe usikkert hvor navnet nesle kommer fra, men Rolv Hjelmstad sier: ”Ordet «nesle» kommer antagelig fra det gamle engelske ordet «noedl» som betyr «nål» (needle). Det har sammenheng med neslenes brennhår som stikker som små nåler. Men ordet kan også være beslektet med ordet «nett». På engelsk heter neslen «nettle» som nettopp betyr nett, og kan ha med å gjøre at neslen ble brukt som spinneplante.” I gamle dager var stoff laget av nesle mye brukt til undertøy, ettersom det var spesielt mykt og fint, og planten ble behandlet på samme måte som lin, ettersom stengelen inneholder fine og sterke fibre. Det var ikke uvanlig å dyrke planten til dette formålet. Du husker kanskje eventyret ”De vilde svaner” av H. C. Andersen, hvor Elisa måtte plukke brennesler med bare hender for å lage skjorter til brødrene sine? Hvorfor brenner så Stornesla? Hele planten er dekket med små brennhår (nåler) som brekker av dersom du kommer i kontakt med dem. Nålene inneholde maursyre og histamin. Dette gjør at planten naturlig nok ikke beites av dyr, og den får lov til å formere seg noenlunde fritt. Brennhårene er så sterke at de til og med kan brenne gjennom klær. Et godt råd er å plukke nesle når de er våte, ettersom de da ikke brenner. Skulle du likevel brenne deg, kan du lindre kløen ved å gni huden med groblad, eller smøre på saften av nettopp brennesle! Brennhårene blir for øvrig ødelagt ved koking. Vi regner nok brenneslen som et ugress, men likevel kan det være nyttig å ha den i grønnsakhagen. Den er en ypperlig jordforbedrer, og i komposthaugen hjelper den til med nedbrytingen og gjør jorden ekstra næringsrik. Et velkjent middel mot soppsykdommer og bladlus er ”neslete”. Dekk nesler så vidt med vann og la blandingen koke i ti minutter (farge som sterk te). Avkjøl og fyll for eksempel på spruteflaske. En god og naturlig gjødsel kan du lage på følgende måte: Fyll en bøtte med nesler og dekk med vann. La det stå i 14 dager, men rør om daglig. Sil av vannet og oppbevar på flasker/dunker med topp. Dette lukter ikke godt! Gjødselvannet er ganske kraftig så det må tynnes ut med vann før bruk i forholdet 1:10. Medisinsk er den brukt mot gikt og reumatiske plager, og den virker urindrivende og blodsukkersenkende. Det er gjort en rekke vitenskapelige undersøkelser av neslens virkning på en del plager, og det har vist seg at den har en viss effekt på revmatiske lidelser, bl.a. ved å løse opp urinsyre i leddene. Avkok av rota er også bekreftet å ha en positiv virkning på forstørret prostatakjertel. Mye mer kunne vært skrevet, men til slutt: Tro det - eller la vær. Den gamle urtebokforfatteren Simon Paullii påsto at man kunne finne ut hvor sykt et menneske var: ”Dersom brenneslen holde seg frisk lagt i et sykt menneskes urin i 24 timer, ville den syke komme seg, men visner den, er det tegn på at den syke skal dø eller at han svever i den største livsfare”. Et annet råd gikk ut på at en kunne kurere revmatisme ved enten å piske seg selv med brennesle, eller eventuelt å rulle seg i en ”brennesleåker”. Betegnelsen ”med ondt skal ondt fordrives” burde vel passe her? Kanskje har det sitt opphav i signaturlærens ”likt helbreder likt”.